Heisann!

Nå er det en stund siden jeg har fått sendt mail, så her kommer en oppdatering.
Vi har nettopp vært 2 uker i Tyskland, det var utrolig spennende. Vi hadde 5 show rundt om i hele landet, og det skjedde veldig masse.
Vi så godt over 50 personer ta i mot Jesus, fikk mange gode samtaler og fikk be med sammen med mange etter showene.
Spesielt var det en jente jeg ble kjent med som kom litt sjenert bort til meg sammen med ungdomlederen, hun ville gjerne snakke litt med meg. Hun var veldig flink i engelsk, og hun fortalte meg om situasjonen hjemme i familien som ikke var lett i det hele tatt.
Jeg fikk både snakke, trøste og be for henne.

Sånn teammessig er det både utfordrende og vankelig å være sammen så intenst over lang tid, og reise og alltid ha noe på programmet. Det er lett å tråkke hverandre på tærne. Vi hadde litt vanskeligheter den første uka med ting mellom oss som var utfordrende. Men etter at vi fikk tatt tid til å dele hvordan vi hadde det. Ble alt mye bedre. Vi har nå kommet mye nærmere hverandre og føler oss mye mer sammensveiset både i tjeneste og på det sosiale.

Etter Tyskland hadde vi et par dager fri før vi hadde tre show på sørlandet. Vi var alle nokså slitne og ikke helt klare til å ta fatt igjen. Men allerede etter det første showet i Kristiansand var vi alle kjempe oppmuntret. Vi ble i menigheten der oppfordret til å be for syke. Og vi begynte å spørre Gud før showene om det var noen han ville vi skulle si noe spesielt til. Å hver eneste gang har Han gitt oss ting, og vi har sett helbredelser og gjenopprettelse i mennesker HVER eneste gang. Ungdommer har blitt kvitt ryggsmerter, nakkeproblemer, leddgikt, skuldre og kneproblemer. Det er utrolig å vandre i den kraften Gud har gitt.

Jeg må fortelle en utrolig hendelse som Marianne på teamet vårt opplevde på et av de siste showene. Hun hadde tidligere på kvelden bedt for ei jente med ryggsmerter som ble helt frisk. På slutten av kvelden etter showet kom det en ung gutt bort til henne. Han hadde nettopp kommet å hadde ikke fått sett showet, men hadde fått høre at venninna hadde blitt frisk i ryggen og lurte på om hun kunne be for kneskaden han hadde. Så Marianne la hendene på kneet og ba. Når hun var ferdig ba hun ham strekke på benet. Den tøffe gutten kom med et par små kraftuttrykk der han beveget benet i alle retninger uten å kjenne smerter. Han var helt i sjokk. Han fortalte etterpå at han ikke var en kristen, og Marianne spurte om han ville ta imot Jesus, og det ville han. Så de knelte ned og ba frelsesbønnen sammen. Halleluja!

Livet sammen med Gud er godt, og absolutt ikke kjedelig :)

So long people :)