Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende underfult vis.

Underfulle er dine gjerninger, det vet jeg så vel.

Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom,

da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp.

Da jeg bare var et foster,

så dine øyne meg.

I din bok ble de alle oppskrevet,

de dagene som ble fastsatt da ikke en av dem var kommet.

Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud!

Hvor veldig summen av dem!

sal. 139. 14-17